[Tåtti]

Jeg likte ikke navnet mitt da jeg var liten, men nå synes jeg det er greit nok. Det hadde sin storhetstid på sekstitallet da jeg ble født, og mine foreldres begrunnelse for valget var at vi barna skulle ha enkle fornavn ettersom vi hadde et etternavn som måtte staves bestandig.

Sønnen min er oppkalt etter en bestefar og en oldefar (to navn) og den kombinasjonen er det bare et dusin personer i Norge som har. Det første er ganske vanlig i kombinasjoner, det andre er det nesten ingen som har fått etter 1980.