[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

En annen side av saken er det med rituelle høflighetshandlinger, som håndhilsing og takk-for-maten. Jeg liker et visst minimum av slike, men enten man liker dem eller ikke bryr seg, synes jeg uansett det er greit å lære ungene dem. Både fordi det ofte vil bli forventet av dem (og de risikerer å såre eller provosere uforvarende hvis de ikke kan dem), og fordi slike faste ritualer ofte gjør sosial omgang enklere, fordi man har en innlært metode/frase å holde seg til. Spesielt hvis man er litt sjenert eller utilpass, er det veldig behagelig å "kjenne kodene", så man vet noe man kan gjøre eller si uten å måtte finne på noe på egen hånd hver gang.

Synes skilpadda er inne på noe veldig viktig her. Det at man kan gjøre ukjente situasjoner mer kjent for barna ved å lære de en del "rutiner" eller "innøvde fraser". Det er jo akkurat det samme man gjør ved feks søvntrening, at barna forbinder visse ritualer ved soving (slik som min toåring som hyler og skriker hvis vi trekker ned rullegardinen på feil tidspunkt. ).

Det at man i det minste vet littegranne om en situasjon gjør at man føler seg mer veltilpass. Det er jo derfor man i høytidelige anledninger skriver ut innvitasjoner med kodeks for antrekk ol. Det er jo fordi at man ikke skal føle seg som en dust i "feil" antrekk.