Å ikke være velkommen
Jeg har så vondt av naboene mine.
De har tre fine barn. Familiene deres bor ganske langt nord, så de sees selvsagt ikke så ofte. Det blir som regel de selv som må betale i dyre dommer for 5 stykker for at ungene skal få se besteforeldre.
Fruen i huset ønsket veldig at faren hennes (moren er død) skulle komme hit til jul. Det lot seg ikke gjøre da ingen av de to andre døtrene (som bor på samme sted som faren) gadd å passe hunden hans.
Så fant de ut at kanskje de skulle dra til mannens foreldre i julen. De regnet på kostnader og fnt ut at de holdt hardt men at de vill gjøre det for barnas skyld. Lykkelige ringte de til disse for å fortelle at de kom til jul. Men akk... der var de nok ikke velkommen for det "var jo så mye styr med ungene".
Tenk det da! En ting er at det kanskje hadde blitt trangt med 5 stykker, men de har trpss alt en hytte like ved som familien kunne ha bodd på.
Så nå blir de her i julen. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor lei meg jeg hadde blitt om vi ikke hadde vært velkommen hjemme hos mamma og pappa.
Jeg har så vondt av dem. Og særlig for barna som ikke får bli kjent med besteforeldrene.
En ting er sikkert... vi skal invitere dem på julelunch og forsøke å hjelpe til med å gjøre julen så hyggelig som mulig for dem.
__________________
Effektivitet er intelligent latskap.
|