Sv: Det å takke for seg - avsporing
Er enig i at man ikke må la kravet om en høflig "takk" komme foran den gleden som av og til er tydelig når barn får noe de virkelig blir glade for.
Tinkeliten er flink til å si takk han, han sier "mett i magen" når han er mett og vet at vi da ønsker at han skal si takk for maten. Det gjør han som oftest, det fungerer som et lite ritual for at nå er han ferdig med å spise, måltidet for hans del er avsluttet. Han sier som oftest takk når han får andre ting også - og ja, han har nok lært det et sted.
Får han derimot noe som står høyt i kurs, alt som er søtt er det dessverre sjelden han har tid til høflighetsfraser - men det er heller ingen tvil om at han da setter pris på det han får. Jeg ønsker at han etterhvert også da kan lære seg å takke pent, men på nåværende tidspunkt ønsker vi ikke å ødelegge gleden med mer enn et par spørsmål om å si tusen takk. Da prøver vi heller å være voksne å si tydelig tusen takk i hans sted. (Selv om vi ikke alltid er like hjertelig takknemmlig over søtt som skal stappes inn i den lille kroppen).
Opprinnelig lagt inn av iset
Jeg er alltid takknemlig for ting jeg får, og om det ikke skulle falle i smak, kunne det aldri ramlet meg inn å vise antydning til dette overfor giveren!! Jeg takker varmt for alt jeg får, uansett hva det er!
Jeg forbeholder meg retten til å takke fint og høflig for en hvilken som helst gave, og å understreke når noen virkelig har truffet blink eller lagt inn ekstra ressurser på nåe jeg virkelig trenger/har ønsket meg.
__________________
|