[Skilpadda]

Jeg synes filmen var morsom, men ganske bagatellmessig. Det var primært den første halvdelen som var morsom; det var synd at de slapp taket i Wilson som skjørtejeger og levemann omtrent på den tiden han ikke ble anklaget likevel - det gjorde at alle scenene tidlig i filmen som hadde etablert ham som nettopp noe av en libertiner ble noe poengløse. Og de mange og lange sekvensene med mujahedin som skjøt ned X fly og sprengte Y tanks ble ganske kjedelige og tilførte ikke filmen stort.

Det var flere veldig morsomme scener - den der Hoffmann og assistentene til Charlie Wilson spretter inn og ut av hver sin kontordør var for eksempel kostelig, ja, og jeg likte også veldig godt scenen der Wilson traff den pakistanske presidenten for første gang, den viste godt hva slags type han var, synes jeg.

Den felles åpnings-/avslutningsscenen fungerte forsåvidt bra, men fikk ikke den gjenklangen jeg kanskje fikk følelsen av at de burde ha fått ("oi, vi som trodde dette var den store triumfscenen for helten, men så var det visst i stedet en ganske bitter affære før de føyset ham hjem igjen etter å ha nektet å rydde opp etter seg, og det var jammen tankevekkende, du!"), fordi filmen ikke hadde den tyngden jeg innbiller meg at det var meningen den skulle hatt.