[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Da jeg var barn ble jeg nøye opplært til at man aldri kaller et annet menneske for stygt. Det er fryktelig uhøflig.
Har nettopp lest ferdig Jane Eyre for første gang i mitt liv (egentlig merkelig at jeg ikke har lest den før kjenner jeg) der synes jeg det er mye fokus på at verken Rochester eller Jane er pene. Rochester er grov og firskåren, Jane er interessant men uten harmoni i trekkene.

Tenker dere over dette når dere treffer andre mennesker, gjør dere opp en mening om utseeendet deres. Jeg gjør sjelden det merker jeg, og derfor kom jeg til å tenke på dette etter å ha lest denne boken da.
Jeg legger ofte merke til om ett menneske et velstelt eller upleid, men sjelden analyserer jeg utseendet videre. På samme måte er det sjelden jeg legger merke til om mennesker har gått opp eller ned i vekt, det skal litt til før jeg ser det. Tror generelt jeg fester meg mye mer med utstrålingen et annet menneske gir enn detaljene i hvordan de ser ut.

Dette med utstråling er veldig viktig ja.
Jeg har en venninne som har fått temmelig ufine kommentarer på "hvorfor i alle dager en så pen pike skulle skaffe seg en så stygg kjæreste" ( ).
Så møtte jeg denne kjæresten hennes, og han er kanskje ikke klassisk kjekk på noen måte, men jeg klarer ikke med min beste vilje å kalle ham stygg, for han har fantastiske øyne med et lurt glimt i, og et strålende smil fullt av varme og humor.
Fatisk blir han penere og penere i mine øyne for hver gang jeg treffer ham.

Og for de som har sett mannfolkene jeg klassifiserer som "hunks", er det kanskje klart at jeg har en litt annerledes smak.

Men som Anne M sier, det er lett å legge merke til mennesker som er utpreget pene, og ja - jeg tar meg ofte i å gjøre meg opp en mening om menneskers utseende.