[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Man er vel strengt tatt genetisk programmert til å trekkes mot det vakre, ettersom vakkert betyr friskt og ungt. Gode gener, friske barn osv. Vakre mennesker har god hud, symmetriske trekk og friske tenner, klare øyne og sunt hår.

Men utenom det rent overflatiske, så synes jeg at humor, omsorg, intelligens og godhet er ting som gjør mennesker vakre. Noen blir bare penere og penere jo bedre kjent med dem du blir, og motsatt, tilsynelatende vakre mennesker viser seg å være usympatiske unitelligente, selvhøytidlige eklinger, så vips er de ikke like pene lenger.

Vakre mennesker har god hud osv. Hva er det som setter malen for hva som er vakkert? Alt er jo relativt ut i fra øyet som ser. I en del kulturer er overvektige mennesker høyt verdsatt. For ikke langt tilbake var blek hud tegn på at man hørte til i overklassen. Synet på skjønnhet endrer seg stadig.

Som noen sier over her så kommer skjønnheten innenfra. Et menneske som man kanskje ikke legger merke til i første omgang kan man få et helt annet inntrykk av når man snakker sammen. Energi, glød og en gnist er langt vakrere enn et vakkert utseendet uten den energien, gløden og gnisten.