[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skal ikke påstå at jeg aldri tenker på det, men det er i alle fall ekstremt få personer jeg synes er stygge. Folk på gaten synes jeg stort sett ser ganske "nondescript" ut, unntatt de få jeg straks synes er slående pene, og når det gjelder folk jeg kjenner, synes jeg alle jeg liker er pene, og alle jeg misliker er utiltalende (som ikke er det samme som stygge).

Opprinnelig lagt inn av Bequita, her.

Som lærer blir jeg jo kjent med mange nye unge mennesker hvert eneste år. Det som har overrasket meg mest, er hvor mye "penere" folk blir etterhvert som jeg blir kjent med dem. Alle har liksom noe ved seg, det er nesten litt magisk. Og trist å tenke på at så mange av disse unge menneskene ikke føler seg vakre selv. De er jo kanskje i en fase hvor de rent fysisk sett er på sitt vakreste, men så har så mange av dem så dårlig selvbilde.

Disse innleggene kjenner jeg meg veldig igjen i.

For det første må jeg si at jeg forundrer meg over de som er veldig opptatt av andre folks utseende. Som snakker om hvor pen den eller den er eller med motsatt fortegn om det skulle være slik. Jeg blir enten lattermild eller irritert av slikt, også synes jeg plutselig at personen blir stillt i et dårlig lys av en slik fokusering og fremstår som både grunn og umoden.
Jeg har en svigerinne som er slik. Og jeg husker fremdeles første gang jeg oppdaget at hun tillegger andres utseende så stor vekt (hun er selv helt alminnelig utseendemessig). Hun skulle si noe hyggelig om en dame jeg enda ikke hadde møtt og fortalte at hun var både flink og hyggelig - "også er hun så peeen!" avsluttet hun entusiastisk. Jeg ble umiddelbart litt . Det er jo helt uinteressant!

Jeg har mer enn en gang latt meg forundre av hvor utrolig mye penere folk blir når man er glad i dem - og hvor stygge de slemme blir! Det er egentlig litt morsomt.
Og et vakkert utseende uten sjarm, varme, humor er virkelig ingenting.
Pene mennesker uten perosnlighet blir nesten litt "borte" for meg.