[leliane]

Interessant diskusjon.

Jeg treffer og snakker med masse mennesker i jobben min. Og gang på gang slår det meg hvor feil jeg kan ta hvis jeg bruker utseendet som utgangspunkt for førsteinntrykk. Senest i dag snakket jeg med en ung, temmelig pen jente som jeg hadde høye forventninger til. Men da hun åpne munnen, var hun rett og slett mindre intelligent. Og da spilte det ingen rolle hvor pen hun var; jeg så det ikke lenger.

Jeg tror nok jeg gjør meg opp en mening om menneskers utseende når jeg hilser på dem/snakker med dem for første gang, men som flere andre har nevnt, er det de pene jeg legger merke til. "Stygg" er en drastisk karakteristikk, men de som peker seg ut negativt for meg, er de som er uflidde. Det er liksom så unødvendig. Usymetriske trekk o.l. er ikke nødvendigvis "stygt".

Selv kan jeg bli veldig fascinert av jenter som er pene på "girl-next-door"-måten. Man legger ikke merke til dem på gata, men etter å ha sett dem flere ganger, ser man hvor ufattelig vakre de er.

Jeg tenker aldri over hvor på pen/stygg-skalaen mine venner er.