Jeg var det før.
Det gikk helt over da jeg var gravid med eldstemann, uvisst av hvilken grunn egentlig. Faren min var svært syk og døde da jeg var ca 5 mnd på vei med eldste. Jeg arvet huset etter han - digert hus, med få naboer hvor alle er over 75. Skogen ligger rett bak huset. Fant ut at jeg skulle reise dit litt senere på sommeren, for å se over ting, rydde litt osv. Hadde regnet med at jeg skulle stikke hjem igjen etter første natta alene, men den gang ei. Har sjelden følt større ro noen gang jeg, så var der alene i flere uker sommeren 2003.
Det er noe rart med det huset, for her hvor vi bor nå - på studenthybel, og hvor det overhodet ikke er så mye bråk akkurat - her våkner de gjerne før 07 begge to. I huset sover eldste til 8, og minste kan glatt sove til 09.30. Det er akkurat som om skuldrene senkes og vi får en helt spesiell ro. Deilig å være der alene synes jeg
Jeg tør til og med å gå i vaskekjelleren i stappmørket - da må jeg ut, og rundt på fremsiden for å komme ned i kjelleren - murkjeller som er ganske mørk. NP.