[Hasselnøtt]

Han har rett i mye, og jeg er enig i at alle parter hadde nytt godt av en jevnere deling av permisjonen. Samtidig virker han litt blåst, sitat: "Det er i de normale tilfellene ikke noe problem at mor må vende tilbake til arbeid etter seks måneder, eller tre måneder for den saks skyld". Min amming hadde i hvert fall gått til h..te om jeg skulle ha jobbet da etter tre måneder. Da måtte min mann sittet parat på pauserommet til enhver tid, så ofte og uregelmessig som en tre måneder gammel baby kan finne på å spise.


Jeg er forøvrig ikke enig i at mor bare bør sykemeldes dersom hun er sliten etter en fødsel og barseltid. Ja, det er viktig med en tilstedeværende far, men det er nå engang sånn at det å få barn er en påkjenning for mors kropp - fysisk, mentalt og hormonelt. At man skal sykeliggjøre en helt normal restitusjon etter fødsel synes jeg er bakstreversk og har lite med likestilling å gjøre. Det har å gjøre med flink-pike-syndromet, et syndrom mange av oss kjemper imot med nebb og klør. Jeg var selv ute i jobb etter 7,5 måned sist, jeg har alltid jobbet 100%, men jeg kjenner de som hadde en trøblete start med ammeproblemer, depresjoner og kolikkbarn, og det er ingen tvil i mitt sinn at disse mødrene trengte lengre tid enn meg på å komme seg tilbake til en normaltilværelse - uten at de var syke. De hadde fått barn. Det er jeg ydmyk overfor.