Sv: Plikt til å leve?
Jeg har alltid vært for aktiv dødshjelp, til for 2,5 år siden så slet jeg veldig.
Min far ble dårligere og dårligere han tryglet meg gang på dang om å hjelpe ham. Hadde jeg ikke hatt Mazungen å ta hensyn til hadde jeg nok gjort det og sittet i fengsel nå. Men så plutselig var han klarere og sa, jeg mener det ikke, jeg vil leve. Da ble jeg skremt. Skremt fordi jeg hadde tatt hans bønner om hjelp som oppriktige.
Han døde jo like etter dette, mindre enn 24 timer etter å ha fått morfinplaster. Jeg satt hos ham til en time før han døde, og det var godt å høre hvordan han slappet av og på en måte ble seg selv. (selv om han var i rus).
Etter dette vet jeg ikke helt hva jeg mener om aktiv dødshjelp. Jeg mener jo mennesker bør ha lov å dø med verdighet, men jeg er ikke så sikker på hvor oppriktig ønsket er og hvor mye det er fortvilelse som snakker. Mange syke, gamle og pleietrengende har skyldfølelse for å være en byrde. Det er ikke ok med dødshjelp på det grunnlaget. |