[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Fra midten av 40-åra til midten av 60-åra, også er jeg veldig med på tanken om at middelalderen skyves ettersom man blir eldre selv.

Det er rimelig. Og at det endrer seg etter hvert som folk man kjenner blir eldre. Foreldrene mine er i slutten av 60-årene, og jeg synes absolutt ikke de er det jeg tenker på som "gamle" - og jeg har flere venner og kolleger som er over 45 som definitivt ikke passer til mitt mentale bilde av "middelaldrende".

Det vil selvsagt bli interessant å finne ut om jeg noen gang vil tenke på meg selv som middelaldrende. Jeg har ingen problemer med å bli eldre, men det er noe med det å se på seg selv (og føle at andre ser på en) som noe annet enn det man var før, som er litt vanskelig. Jeg tenker f.eks. ikke på meg selv som en "småbarnsmor", selv om jeg naturligvis vet at jeg er det og synes det er helt greit - en "småbarnsmor" er liksom en bestemt type menneske, og jeg føler ikke at jeg har blitt en annen type menneske av å ha fått barn. En venninne av meg beskriver mye av den samme følelsen i forhold til det å være "en dame i femtiårene", som jeg tror hun synes det er ganske absurd å plutselig skulle være bare fordi hun har fylt femti.