[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Sånn er det med meg også; de fine og uproblematiske ammeperiodene mine gjør nok at jeg først og fremst ser for meg situasjoner der en barnevakt med melk i puppene legger til ungen min som gråter sårt. Og det ville jeg oppfattet som en utmerket løsning.

Om jeg ikke kunne amme selv, ville jeg uten tvil tatt imot morsmelk om en venninne hadde et digert lager i fryseren e.l. En fast amme til ungen ville jeg overhodet ikke hatt, jeg ville ikke ønsket at ungen min skulle hatt den tilknytningen til en annen kvinne når jeg ikke kunne ha den selv. Men jeg ser ikke akkurat for meg det som noe særlig realistisk scenario heller. De tider er vel forbi?

Signerer!