[Sokk]

Opprinnelig lagt inn av Aminta, her.

Avkommet fikk bankmelk på nyfødt intensiv, og det var jeg bare glad for.
Ellers ville jeg vel synes at det var ok at noen andre (noen som stod meg nær) ammet mitt barn i en krisesituasjon. Eller en barnevakt som gjorde det for å roe mitt hylende barn foreks.
Men da engangstilfeller.
Derimot, hadde jeg ikke kunnet amme og en venninne hadde overproduksjon hadde jeg gladelig tatt i mot mm fra henne for å gi fremfor, eller i tillegg til, mme.
Fast amme ville jeg overhodet ikke hatt nei.

Jeg tror bare jeg signerer alt Aminta skriver, jeg.

Jeg er fortsatt utrolig takknemlig for at noen der ute pumper melk til melkebankene, slik at små, syke nyfødte kan få det beste i verden helt fra starten. Det var lett å godta at Lillesøster ikke fikk min melk de første dagene, men kanskje også litt fordi jeg visste eller i hvert fall regnet med at det bare var for veldig kort tid. Min egen produksjon kom jo i gang, og jeg var veldig optimistisk med tanke på ammingen av henne (til tross for at hun veide under kiloen og ikke kunne suge selv før etter mange uker). Litt for optimistisk, kanskje, sett i ettertid. Jeg tror nedturen hadde blitt gedigen dersom det ikke hadde gått.