[kie]

Jeg vet at mange synes at den beste måten å gi kritikk på er å starte med å si noe positivt.

Selv er jeg usikker på om det er den beste måten å få kritikk.

Noen kommer bort til deg og sier kanskje at "Du, den greia du gjorde der var utrolig bra, altså!" Du stopper opp. Rødmer kanskje litt. Vokser en meter eller to. Og så kommer det et "Men..." Og du innser at rosen egentlig ikke var stort mer enn en slags inngangsport for å fortelle deg om noe du bør gjøre annerledes. En slags kritikk.

Du oppdager kanskje ikke med en gang hva som nettopp hendte. Fortsatt stolt av rosen. Først når den som har rost deg har forlatt åstedet, kommer tanken om at "Hm. Dette var litt rart. Hva skjedde egentlig nå?" Noen har villet fortelle deg at du bør gjøre noe annerledes. De har funnet en innfallsvinkel som skal gjøre deg i godt humør først og du har helt uforberedt stått der smilende og tatt imot tilbakemeldingen som raskt og umerkelig gled over fra positiv til negativ.

I mange settinger bør man være klar for å ta imot også mindre positive tilbakemeldinger også. Som f.eks. elev/student, i praksis, om man ber om råd til barneoppdragelse, som ny i jobben osv. Man er der for å lære, ikke for å blære. Som de sier. Og i nye settinger er det også normer og regler. Som f.eks. ny i jobben nå for tiden, så forventer jeg korrigeringer og kritikk. Jeg ber om det. Jeg vil mye heller ha det nå enn å oppdage om f.eks. 3 måneder at folk irriterer seg over noe jeg gjør uten at jeg har fått mulighet til å korrigere egen kurs.

Men er det virkelig sånn at korrigering må starte med å "si noe positivt først"? Er dette noe som gjør tilbakemeldingen lettere for den som gir den, eller den som mottar den? Er det farlig om noen sier "Du, kunne du gjøre det og det slik istedet?" Uten å måtte rose først?

Jeg merker at i møte med mennesker som alltid må starte hver eneste korrigering med blendende smiger, så blir jeg etterhvert litt avventende. Når de roser meg, så venter jeg på å få høre "baksiden". Det de egentlig ønsker å si til meg.

Er det bare jeg som har det sånn?

Synes dere det er lettere å få korrigeringer/kritikk dersom det serveres litt ros/smiger i forkant? Eller føler dere at dere blir litt tatt på sengen av fremgangsmåten?

Ja, jeg måtte liksom bare gruble litt etter å ha svevd på skyene etter en helt udelt positiv tilbakemelding og tanker om hvor deilig det er å få positive tilbakemeldinger når de er "rene" og ikke bare en innfallsvinkel for å si noe annet.