[torsk]

Jeg har veiledet en del studenter på masternivå, og jeg har ikke følt behov for å pakke inn kritikk og negativ tilbakemelding. Jeg har brukt å si at "nå går jeg rett på de tingene jeg ser problemer med, og det kan sikkert virke litt voldsomt". Når vi er ferdige og skal avrunde, så har jeg ofte følt behov for å dra fram det som er bra eller spesielt bra, om ikke dette har kommet opp underveis.

Jeg legger det nok opp slik fordi jeg selv liker det slik i veiledningssituasjoner. Det viktigste er å se an personen syns jeg, noen er veldig harde med seg selv og trenger å høre at det som helt klart er bra faktisk er det. (Andre igjen trenger så absolutt ikke det, men trenger å høre at delene de selv syns var utmerket kanskje likevel ikke er nobelprisverdig).