[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Kif, her.

Jeg blir litt småstresset av folk som skal overøse meg med komplimenter hvis jeg har gått ned i vekt, da det gjerne skinner igjennom hva de syntes om meg FØR jeg gikk ned i vekt.

Jepp, det var det jeg oppfattet fra svigermor også. Nå var du fin, i motsetning til før, liksom. Og hun er ikke hverken tynn eller lekker, så jeg skjønner ikke helt hva hun skal mase om. Ikke at man burde mase om dette uansett, men det er ikke slik at hun er PerfektDameTM.

Mormor er lita og butt, bare 152 høy og litt rund. Og morfar maste og maste om at hun måtte være tynn. Og mormor stresset og gikk på kurer, samtidig som hun spiste alle restene etter middagen i smug og holdt på. Mor er så spiseforstyrret at hun dirrer og har spist mindre og mindre og blitt tykkere og tykkere de siste 30 årene. Men hun overspiser også i smug + at hun ikke spiser vanligvis og har nullforbrenning. Å vokse opp med en mor som hater kroppen sin med en slik intensitet er fryktelig. Samtidig som hun lager nydelig mat. PGa mormor har kropp vært et ikke-ikke-ikke-tema hjemem, så jeg har aldri fått et kompliment i hele mitt liv av min mor for at jeg er pen eller ser bra ut. Ikke et ord.

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Jeg har fått standard-frasene om skjelett-utseende i ungdommen og en GOD del om flate pupper. En hevdet at han ikke så forskjell på foran og bak på meg.

Ellers har jeg fått mest på hele meg "er du klar over hvor stygg du er?" "du er ikke akkurat noe fruktfat" og sånne ting.

Det er helt utrolig. Du som er så pen? (Snipa er modellvakker og ser ut litt slik Kim Wilde gjorde da Kim Wilde var på sitt aller vakreste en gang på 80-tallet. Strøken, rett og slett. )

Jeg har fått noen sånne "du må ikke tro du er noe"-kommentarer av jenter jeg har gått i klasse med, og også fått noen sånne på byen av gutter. Noen gutter tror visst at det er skikkelig smart å slenge dritt til en dame først og prøve å sjekke henne opp etterpå. Psyke ned og bygge opp?