[Garbella]

Opprinnelig lagt inn av Senna, her.

Vi har prøvd å vise ham bort, han er tilbake på et blunk (må låse ham inne om han ikke skal komme tilbake...og det gjør vi ikke), eller så får han aldeles hysterisk anfall. Han må smake ja, men smaking er å ta tungen så vidt borti, før blir spytting, harking og usjing og æsjing. Og han har aldri blitt servert annen mat.

Å det er ikke bare hjemme, han spiser ingenting sånt hverken på besøk hos andre eller i barnehagen heller. Og der klarer han til å med å lure seg unna ting han spiser hjemme (som f.eks brokkoli.)

Å låse barn inne gjør man ikke nei..

Han høres ut som en verre nøtt enn min eldste gitt.. og vi gikk gjennom en stri tørn i en period. Jeg bar han fysisk ut av kjøkkenet når han holdt på slik og på det verste var vel det 10 ganger på en middag. Da endret han fokus og begynte å søle med vilje, maten ble satt på benken osv. Ville han ikke ha maten ble den stående til han ble sulten. Sutring og klaging ble ignorert. Det å sitte rolig, prate rolig og oppføre seg ordentlig ble belønnet med ros og gjerne det å lese en bok i fanget etterpå for å forsterke den gode tonen de gangene den var der.

Det høres brutalt ut, men det hele var et skuespill uten like og med stramme rammer i en kort periode fant vi veien videre. Mesteparten av oppførselen hans dreide seg ikke om maten i det hele tatt, selv om han i følge han selv var svært kresen.

Men.. man kjenner sin egen unge best om slike tips fungere. Det viktigste er å være 110% konsekvent på det dere bestemmer dere for å gjøre