[Toffskij]

Da har jeg gjort min kinosirkelplikt, og jeg er veldig fornøyd. Jeg liker i prinsippet musikaler, jeg da, selv om det selvfølgelig er sant at det er mye møkk i sjangeren. Her fungerte det som bare det, og Sondheims musikk og svarte tekster kom veldig til sin rett.

Som Glitter sier, var fargebruken i filmen en nytelse, rødt på svart, grått og snusbrunt, og fantastisk humoristisk brukt i scenene der Mrs. Lovett drømmer om at hun og Sweeney Todd skal dra på en hyggelig ferie ved sjøen. De to gustenmørke kjellermenneskene i postkort-fargerike Brighton, med Depps dystre, hevngrublende («brooding» er ordet jeg leter etter) oppsyn som skjærende disharmoni i alle bildene. Nydelig.

Jeg lo generelt masse, aller mest av Sacha Baron Cohen som forfengelig pseudoitaliensk frisør.

Ellers er jeg veldig fornøyd med at vi slapp å se en lykkelig sluttscene med de to unge elskende (finnes den scenen egentlig i musikalen?), men heller satt igjen med en behagelig dyster følelse av at det heller ikke ville gå så bra. («Demons from the past»!) Sluttscenen var herlig operatragisk. Fine greier.