[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Joda, men er det faktisk et særlig stort problem for adopterte? (Jeg påstår ikke at det ikke er det altså, jeg spør.)

Jeg vil tro det varierer, men for noen vil det nok den initielle skepsisen de møter være like stor som den innvandrere møter. Dette er så vidt jeg vet noe som blir tatt opp og diskutert i adopsjonskretser, så det er nok langt fra ikke-eksisterende. Jeg har også erfaring med dette fra egen familie, og adopterte venner.

Men igjen så har nok omgangsmiljø også noe å si. Tenkt situasjon: Even, adoptert fra Eritrea, vokst opp på Bøler, på byen med sine venner fra alle verdenshjørner tror jeg nok vil ha større vanskeligheter med å komme inn på et utested enn f. eks. Daniel, adoptert fra Chile, vokst opp på Ullern og med bare hvite overklassevenner.

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Nei, det har du rett i og det er et problem. Problemet er derimot begrenset i forhold til hva innvandrere møter. Med norsk navn og norske skoler stiller de f.eks på lik linje med etnisk norske i jobbsøkersammenheng. Det finnes jo heller ingen språklig barrierer som også skaper hindringer for innvandrere.

Jupp, jeg tror også at innvandrere kan møte flere problemer, knyttet til navn, kulturell bakgrunn, språk osv, slik som adopterte ikke vil møte.