[Harriet Vane]

Jotakk, du, det er nok en utbredt holdning blant dem som (tror de) ikke kjenner noen som er ufrivillig barnløse eller noen gang reflektert over de mange mange ulike årsakene til å bli ufrivillig barnløs.

En sånn skjebnetro, (aka. det er en mening med alt) er kanskje en måte å beskytte seg på, for å slippe å reflektere over livets urettferdighet. Vi har valgt å være ganske åpne om at vi ble UFB'ere etter første barn. Det har tvunget mange rundt oss til å tenke gjennom ting på nytt. Jeg er oppvokst i en familie der man er veldig skeptisk til å "tukle med naturen" og der man nok, før problemstillingen kom dem nær innpå livet, ville kunnet komme til å si at det nok "ikke var meningen at man skulle få". I tillegg hadde de en forestilling om at "kunstig befruktning" ga sykere og svakere barn enn unger unnfanget på vanlig vis.

Nå gjelder det ikke de andre lenger, men spørsmålet om et nytt barnebarn/oldebarn eller ikke, og da har plutselig pipa fått en annen lyd. Gitt. En god del fordommer har måttet gå på båten, de har fått ny kunnskap, de har skjønt at det er mange ulike årsaker til ufrivillig barnløshet og at barnløshet ikke nødvendigvis betyr "naturens måte å gi beskjed på at dette/disse individ (-ene) ikke bør få formere seg.

Stakkars Superior, for et ynkelig uvitende krek av et menneske du har møtt. Måtte h*n brenne.