[Strå]

Det er sjeldent vi drar på ferie med andre. De gangene vi har gjort det har det vært ubetinget suksess. Nå må det sies at det er flere som har spurt om vi ikke skulle dra på ferie sammen, og vi har blitt enige om at "det passer ikke". Jeg er livredd slike ferier som ender med at ingen snakker med hverandre etterpå.

Før vi har dratt på fellesferietur har vi blitt enige med venner/slektninger om spilleregler som er viktige for dem/oss. Som f.eks. at det kan være en fordel å vente med de vanskelige spørsmålene til jeg har fått i meg mat og kaffe om morgenen . Eller at venninna trenger litt alenetid av og til. At det skal være lov å finne på ting på egenhånd, så vel som ting man gjør sammen.

De som har besøkt oss på hytta har vært greie folk som har gått utmerket sammen med oss.

Ferieturen fra helvete var det en av venninnene mine som opplevde, med feriepartner som ikke ville dele på verken utgifter eller arbeid, som røyka ved frokostbordet, oppi ansiktet på babyen, ville serveres med drinker og digg i hagen osv. Mannen hennes trodde alle hennes venninner var slik.

Forresten hadde jeg besøk av en kusine en gang for lenge siden. Telefonen vår ble misbrukt, ungen konstant sendt til naboen for å passes på, sutring over alt som var galt, middagen var ikke god nok, men å tilby å lage en middag selv på de to ukene hun var der? Ha! Henne har vi aldri tid til å få på besøk på ny.