Å, så leit. Jeg var tolv da naboen vår sto på døra med samme beskjed. Tårene rant i strie strømmer hos hele familien, da vi begravde henne i hagen. Vi hadde en rørende seremoni, med blomster og salmesang og det hele. Så fin tanke 7-årningen din hadde om dette. Det er jo ihvertfall en anledning til å snakke med ungene om livet og døden... Men fryktelig trist.