[bina]

Opprinnelig lagt inn av IOA, her.

Vicky:

Min samboer er ganske mørk i huden, og min datter er naturlig nok mørkere enn helnorske barn. Vi har gått i nåværende barnehage siden august, og på foreldrekaffen før påske, der både jeg og min kjære var tilstede, sa en av de andre mammaene om Snuppa "Ja, hun er vel adoptert hun?" Noen er visst bare utstyrt med både få hjerneceller og lite sosial intelligens, så de får vi bare overse.

Det er da ikke bare hjerneceller, vel?

Jeg gjorde i høst samme tabbe som du beskriver. Jeg så en lys blond mor, med sin temmelig mørke sønn. Gutten hadde svart, krøllete hår, mørkebrune øyne. Vi kom i prat, og jeg spurte moren om gutten var adoptert. Hun smilte bare og sa: "Hadde du sett faren ville du ikke spurt om det!" Siden har jeg sett faren - og hun hadde rett.

Bare et lite tillegg: jeg anser ikke det å være adoptert som noe negativt eller "farlig". Ikke verre enn når jeg har med meg et tredje barn som noen spør: "Er de dine alle tre?".