[IOA]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det er da ikke bare hjerneceller, vel?

Jeg gjorde i høst samme tabbe som du beskriver. Jeg så en lys blond mor, med sin temmelig mørke sønn. Gutten hadde svart, krøllete hår, mørkebrune øyne. Vi kom i prat, og jeg spurte moren om gutten var adoptert. Hun smilte bare og sa: "Hadde du sett faren ville du ikke spurt om det!" Siden har jeg sett faren - og hun hadde rett.

Bare et lite tillegg: jeg anser ikke det å være adoptert som noe negativt eller "farlig". Ikke verre enn når jeg har med meg et tredje barn som noen spør: "Er de dine alle tre?".

Det å være adoptert er absolutt ikke noe negativt. Men i settingen jeg beskrev i innlegget ble det litt mystisk. Altså på en foreldrekaffe i barnehagen der både min datter og denne morens sønn har gått lenge, og der både jeg og min kjære var tilstede.