[Miss Norway]

Min manns onkel var ikke-religiøs, og døde etter en tids sykeleie og fikk planlagt bisettelsen sin grundig. Han ble bisatt i en ikke-religiøs seremoni, men i sin lokale kirke. Min manns bror, som er religiøs, var den som "forrettet", men han er lege og ikke prest. Det er den mest fantastiske bisettelsen jeg har vært i, og jeg ble så utrolig imponert og stolt over min svoger som var helt utrolig gjennom hele seremonien. Varmt, personlig og veldig veldig klokt. Ingen salmer, bare avdødes/enkens yndlingssanger. Ikke et øye var tørt da det ble holdt en slags "et minutts stillhet" hvor vi ble oppfordret til å lytte til "deres sang" - We'll meet again - som ble spilt HØYT over musikkanlegget.


Ikke qoute, jeg sletter om noen dager i og med at dette kan være nokså "gjenkjennelig" på nettet.