[Najade]

Jeg var veldig høy som barn, og helt vanlig slank. Men siden jeg var høy, fikk jeg alltid høre at jeg var "stor" (både av nære og fjerne), noe som virkelig satte seg i hodet, og jeg følte meg alltid for tjukk (jeg veide jo mest i klassen og sånn mener jeg !).

Den aller verste kommentaren jeg noensinne har fått var når jeg som voksen så på et bilde av meg selv som 5-6.klassing og viser det til mamma og sier: "Jøss, jeg var jo faktisk tynn jo, bare armer og bein, så rart å se?!".
Hvorpå mamma sier: "Nei, du var ikke tynn, viss det er noen som har vært tynne i vår familie så er det ***** (min søster)".

Jeg ble utrolig såra og lei meg, for hun ser ikke at den "sannheten" nok har fått preget livet til både meg og den andre søsteren min veldig. Ja, ***** var ekstremt tynn, hadde en helt annen beinbygning enn oss to, og var i tillegg kortere. Vi som var helt vanlige, sunne jenter fikk inntrykket at vi var for store, og har slitt en del med mat i livet.
Mamma har aldri satt meg på slankern eller noe sånt, og hun har absolutt ikke vært spesielt opptatt av å komme med kommentarer eller noe slikt, men det viser hvor lite feil man skal gjøre for å prege et barn/ungdom.
Og når hun virkelig bare tråkket på min gryende nye oppfattelse av meg selv som barn, ble jeg helt vanvittig såret.