Spinnoff: Partnerspionasje
Jeg lurer litt på om grunnen til at vi opplever meldinger, mail, post etc som privat eller ikke har med måten man bruker media på.
Posten: Jeg får nesten aldri noe privat, men mye personlig i posten. Pakker lar vi ofte ungene åpne uansett hvem det er til, siden de elsker det. Det hadde jeg mislikt om mannen min åpnet - pakker til meg - men det er bare fordi det er litt gøy å pakke de opp selv, ikke fordi de er private. 
Mail. Masse spam, automatmailer, personlig men ikke privat (bibliotek, shopping etc) og noen personlige mail. Men selv om de siste er personlige står det lite spennende i dem.
SMS: Jeg akkumulerer jaggu meg spam der også! Mye automatmeldinger (jeg bruker google som kalender) og noe personlig, men ikke privat.
Eller er grunnen at folk ikke skiller mellom personlig og privat? Jeg synes det er privat om en venninne forteller meg at hun vurderer å separeres. (Hvis jeg vurderer å separere meg er det ikke noe særlig privat i forhold til mannen. ), men et brev fra banken er pesonlig, men ikke privat.
__________________
"The further a society drifts from the truth, the more it will hate those that speak it." - George Orwell
|