[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av vicky, her.

Vi er gift, og vi vil ha det slik. Jeg klarer ikke å skjønne at man må ha slike ting privat når man er gift, for meg er det helt unaturlig. Akkurat som mine og dine penger.

Tillat meg å reagere med et aldri så lite sjokk :

Nei, det er ikke hyggelig å ha ugreie hemmeligheter for hverandre i et parforhold, og det har heller ikke jeg overfor mannen min.
Men vi har ikke morphed into én person, altså!
Hadde regelrett blitt bekymret om vi ikke begge hadde private rom.
Det er da strengt tatt en menneskerett og nødvendighet i min bok.

Jeg åpner aldri brev (selv ikke fra den mye omtalte banken), sms'er eller mail som er adressert til andre enn meg selv.
Jeg er oppvokst med at dette er en selvfølge og et utslag av høflighet og respekt for andre.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Privat er ikke det samme som hemmelig. Jeg synes det er vanskelig å begrunne eller definere hvorfor jeg ønsker et privatliv selv om jeg ikke gjør eller sier noe "hemmelig" - jeg bare ønsker det. Jeg ville mislike det veldig hvis mannen min f.eks. tyvlyttet på private samtaler jeg hadde med andre, selv om ingenting av det som ble sagt var ting som jeg ikke kunne fortalt ham. Det samme gjelder å lese brev og meldinger jeg får eller sender. Og det samme ville gjelde dersom jeg fikk vite at noen i den andre enden av kommunikasjonen overvåket den - f.eks. at mannen til en venninne leste personlige mailer jeg hadde sendt henne uten at dette var avklart med meg. Skulle noen spørre om slikt var greit, ville jeg vanligvis svare ja, så det er ikke hemmeligholdelse som er poenget, det er respekt for mitt privatliv og min rett til å sette grenser selv.

Bedre kan det ikke uttrykkes.