Trist morgen
For vi fant et stk dødt marsvin i buret når vi stod opp. Det var storesøster sitt marsvin, og hun var følgelig helt oppløst i tårer. Hun pleier å sitte med det i fanget og kose foran barne-tv hver kveld. Eller sitte inne i innhegningen vi har laget så marsvinene får løpe omkring. Jeg synes så synd på henne, og forstår nå hvorfor folk løper avgårde og bruker masse penger på dyrlege selv til slike smådyr. Det ville nok vi også gjort, hvis vi hadde visst hun var syk. Jeg har liksom ikke vært så veldig begeistret når vi fikk de i hus, men merket i dag at jeg hadde blitt glad i dem likevel. Små dyr med masse personlighet.
Det var rart å se det andre marsvinet, for hun bare satt helt stille ved siden av sin døde venninne og passet på. Så nå må vi ut å skaffe en ny samboer så hun ikke blir ensom i buret sitt.
Noen som vet om det går greit? En ny hunne inn til et eldre damemarsvin?
|