[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Klart jeg er opptatt av selvrealisering, som i å fylle mitt potensiale og bli alt jeg kan bli, for meg selv og andre, personlig og profesjonelt. Jeg er ikke noen åndelig anlagt person, til det har jeg for mye humoristisk sans.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg synes det samme som Mim!

Det er min oppfatning også: Stor grad av åndelighet disponerer ikke for barnslig, livsglad, og ihvertfall ikke ironisk humor. Selv om man sikkert finner unntak.

Hva er det dere sier? At åndelighet og humor ikke hører sammen? Jeg kjenner en del prester, og de evner å være banrlige, livsglade og de eier da såvisst ironisk humor alle sammen. Dere må ha truffet feil folk.