[~TM~]

Etter mitt syn er det viktigste i barnehagen at hvert enkelt barn blir sett og møtt med anerkjennelse. Jeg synes at noe av det viktigste er å jobbe med vennskap og sosial kompetanse og hjelpe barna med å utvikle seg til dugelige mennesker. Etter min mening hjelper det lite med diverse aktiviteter og prosjekter om ikke "basisen" er god.

Dersom dette er på plass setter jeg personlig pris på at barna får være mye ute i skog og mark, men det bør heller ikke medføre at andre områder av rammeplanen ikke blir berørt i tilfredstillende grad.

Dette mener jeg både som mor og som pedagog, skjønt jeg som mor hadde gitt f i hvor mye barna mine fikk med seg av fagomåder dersom jeg ikke var tilfreds med måten barna mine ble møtt på (anerkjent) i barnehagen. Fagligheten kan jeg stå for selv om det skulle vært nødvendig.

I Oslo kommune jobbes det etter noe som heter ABC, 1,2,3 (eller omvendt) og dette er ganske omstridt og en del mener den er i strid med rammeplanen. Jeg kjenner den ikke godt nok til å uttale meg om det, men jeg ser at det er et stadig økende "press" i forhold til faglig læring i barnehagen. Jeg synes det kan være skummelt dersom barnehagen(e) ikke samtidig evner å ivareta den gode omsorgen og det å bidra til gi barna en god selvfølelse og opplevelse av egenverd.