[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Så vidt jeg vet opererer de nå med en teori som sier at det finnes noen som er100% hetrofile, noen som er 100% homofile mennesker og alt mulig i mellom. Altså at man definere seg på en skala mellom disse to ytterpunktene. Dette medfører at noen få vil være helt hetrofile eller homofile, men at de fleste vil kunne klassifisere seg som homofil eller hetrofil (i og med at det er de færreste som vil være bifile.) Dette ble utrolig dårlig forklart! Bær over med meg.

Jeg skjønte hva du mente. Det er en slags gradert skala, glidende overganger fremfor rigide båser. Sånn tenker jeg også. Men jeg tror ikke at det er mange som opplever seg selv som 70% homofil og 30% heterofil fra starten av, jeg tror dette er noe som følger livet og omstendighetene og følelsene som oppstår underveis. Jeg tror det er mange som har hatt sammekjønnserfaring, eller som ved ett eller flere tilfeller forelsker seg i/tenner på samme kjønn, uten å ville sette merkelappen homofil eller bifil på seg.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men jeg vil jo tro at man uansett forelsker seg ca likt, eller? Om jeg hadde vært homofil eller bifil så hadde jeg sikkert forelsket med i barneskolen alikevel, og på den måten funnet det ut?

Man forelsker seg nok til samme tid, men det er forskjell på hvor bevisste man er på at man er forelska, og hvor interessert man er i forelskelse på den tiden. Min samboer ble f.eks. først barneskoleforelsket da han var 10-12 år, mens jeg ble det i 7-8 årsalderen. (Morsomt samtaletema ) Og som det ble nevnt her over: Hvor går grensene mellom forelskelse, betatthet og idolisering?

Jeg tror også at mange i det graderte feltet av skalaen ikke nødvendigvis vil tenke over sammekjønnsfascinasjon som forelskelse eller noe seksuelt, og særlig ikke som et barn som går igjennom rare følelser for første gang, uten sammenligningsgrunnlag eller begrepsapparat.