[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg har vokst opp med en forelder som har tvunget i meg mat jeg ikke liker. Jeg spiser ALDRI noe jeg ikke liker, ever! Aldri om noen skal få lov til å gi meg den følelsen igjen, som det 5-6 timer ved et middagsbord med kald, "ekkel" gav meg. Jeg er voksen og det innebærer å ta egne valg. Og mitt valg går på at JEG skal ha det bra, på alle mulige måter. Om det så innebærer at folk med liten forståelse for andres situasjon okker og uffer seg og tror man er dårlig oppdratt av den grunn, så tenker jeg som så at det er de som har problemer, ikke jeg.

Unnskyld?

Så du driter i hva den som har laget i stand føler, når du bestemmer deg for å lage ballade og bråk fordi du får servert noe annet enn yndlingsretten din?

Vi har snakket om dette før i andre sammenhenger, og vi er heeelt enige om at tvang i fht mat og barn er en absolutt uting, og at man ikke skal la unger bli sittende timesvis ved bordet til de har spist opp eller kastet opp. Det er kjipt og trist.

Men å overføre dette til å spise det man får servert som voksen i voksent selskap? Makan. Det er så uhøflig at jeg finner ikke ord. At enkelte er oppvokst med særs upedagogiske foreldre som vil tvinge under til lydighet gjennom matregimer som beskrevet ovenfor, betyr da ikke at man har frikort på å oppføre seg ufordragelig i voksen alder?

Det høres ut som en real og temmelig forsinket trassreaksjon å ikke skulle spise ting man ikke liker EVER. Og kanskje du skulle ta det med den som har påført deg dette, og ikke la det gå utover uskyldige og velmenende verter og vertinner i familie og omgangskrets?

Jeg ser heller ingen automatikk i at folk blir MER greie mot deg og tar mer hensyn til deg, om du ikke tar hensyn til dem og deres følelser. Snarere tvert i mot.