[him]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Fordi at? Ville du følt det som et angrep på dine kunster på kjøkkenet? Du ville altså heller, som vert, hatt folk sittende ved bordet, som skjuler at de ikke liker det du gir dem. Som lyger og taker for maten og sier at det er godt? Det er vel litt vel struts.

Nå er ikke jeg Madam Mim, men jeg svarer alikevel.

Hvis folk som er innvitert til meg på middag kommer med egen mat blir det helt poengløst at de kommer. Det er helt OK for meg at folk ikke liker det jeg lager, når jeg innviterer folk for første gang (og andre og tredje, siden jeg ikke bestandig husker så godt ) så spør jeg om det er noe spesielt de ikke kan eller vil spise. Jeg innviterer ikke hjem en muslim og setter et grisehode på bordet med eple i kjeften. Og hvis jeg inviterer til spesielle "settinger", nyttårsaften, julaften eller lignende så sier jeg på fohånd hva de får. Og hvis de ikke vil ha den maten så er det jo helt poengløst at de kommer på besøk.

Det blir jo helt sinnsykt ellers. Hva er poenget med å takke ja til middag når du ikke vil ha den?

Og det samme gjelder ellers i livet. Når du får et "tilbud" om noe. Gifte deg med noen, få barn, feire juleaften hos svigers, skaffe deg hund whatever - så må du ta det onde med det gode. Det er ikke bare positive ting med å være gift, men vil man være gift så må man nesten jobbe med de dårlige tingene eller akseptere dem. Punktum. Man får ikke i pose og sekk i livet. Og når det onde overstiger det gode bør du komme deg ut av det. Hvis mannen din gir deg juling hver dag blir ikke det veid opp av at han tjener bra og gir deg fine julepresanger. Det samme er det med middag hos andre. Hvis man hater tanken på å sitte å spise torsk på julaften bør man kanskje bli hjemme?