[Inagh]

Jeg ble brystredusert allerede i 1987, altså i "steinaldren," som det føles. Den gangen fikk jeg beskjed om at de ikke klarte berge melkekanalene mine, så jeg ville aldri kunne amme. I en alder av 17 år ga jeg javnt beng i amming eller ei - jeg ville bare bli kvitt jurene mine.

Jeg kunne blitt operert ved et offentlig sykehus, med den gang var det opptil et par års ventetid på slikt noe. Foreldrene mine valgte derfor å betale for at det ble gjort privat. Det ble fjernet 1.25 kg fra det ene brystet og 750 gram fra det andre. Ja - det ene brystet mitt var mye større enn det andre - virkelig lekkert. Jeg ble lagt inn på morgenen og skrevet hjem på kvelden.

De første seks ukene etter operasjonen skulle jeg ikke ha gym, og jeg måtte være påpasselig med å bruke en god og støttende bh en stund i etterkant - husker ikke hvor lenge.

Til tross for at jeg aldri har kunnet amme guttene mine, har jeg aldri angret så mye som et sekund på operasjonen. Jeg hadde ikke spesielt vondt i etterkant. (Nå har jeg en temmelig stor smertetolleranse.) Arrene har bleknet med årene og er knapt synlige. Jeg husker hvor deilig det var å kunne gå i hvilken som helst forretning og handle bh. Før kunne jeg ikke bruke bh, da stroppene skar seg ned i skuldrene mine. Pga størrelsesforskjellen i brystene var det ikke et klesplagg som satt pent på meg. Siden brystene var så tunge, hang de, og når jeg ble varm svettet jeg så at jeg ble sår under brystene. Brystene mine var til hinder fysisk så vel som psykisk.

Jeg tror de er blitt flinkere med melkekanaler i ettertid, slik at enkelte kan amme etter en brystreduksjon.

Lykke til med valget.