[DM]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg begynner å innse at jeg er altfor snill mot svigerfamilien; jeg lager alltid det jeg regner med at de kan like når de kommer hit. Ikke sånt som jeg/vi liker, og kunne tenke meg å lage. Og de har et *litt* begrenset repertoar.

Jeg synes det er viktig å servere mat som gjestene liker jeg. Hvis jeg inviterer noen på mat, så synes jeg det er veldig viktig at jeg lager noe som jeg vet gjestene setter pris på og kommer til å spise endel av. Både fordi jeg vil at gjestene skal føle seg ivaretatt og skal kose seg hos meg, men også fordi det ikke er noe gøy å lage noe som ikke blir spist.

Og når det gjelder hva man blir provosert over, så er det jammen ikke godt å ta hensyn til alt, for folk reagerer så forskjellig.
Jeg har opplevd at folk har blitt snurt fordi jeg ikke spiste kake de hadde laget selv om de VET jeg blir syk av å spise flere av ingrediensene, - for LITT kan da ikke skade. Jeg har opplevd at folk synes jeg er veldig vanskelig når jeg sier ifra om hva jeg ikke tåler, og ytrer at de serverer nå det de vil uansett, så får jeg bare la være å spise om jeg ikke vil ha. Jeg har opplevd at min bror ble skikkelig sur på meg fordi jeg spurte hva de skulle ha på nyttårsaftenmiddagen (fordi jeg nettopp hadde født etter å ha spydd opp nesten all mat i 8 måneder i strekk og synes pinnekjøtt var hyperviktig), og valgte å gå til mine foreldre istedet for å spise og komme på festen hos han etterpå fordi han skulle ha biff.

Det er ikke godt å si hvem som mener og reagerer på hva, så etter jeg ble syk, så vegrer jeg meg for å spise hos andre av mange grunner.

Når det gjelder kresenhet, så spiser jeg kaker jeg ikke liker om noen har bakt noe jeg kan spise, og når vi var hos venner som hadde kjøpt kalkunskinke til meg fordi de visste jeg tålte det, så svelget jeg unna så godt jeg kunne selv om jeg alltid har slitt med å få ned skinke, nettopp fordi jeg sitter veldig pris på at folk bryr seg og gjør et forsøk på at jeg skal ha det bra.