Når man ikke vil danse
Jeg er pubjente, ingen discojente.
Jeg liker ikke å danse, i alle fall ikke sånn danse-med-andre-dansing. Jeg danser slow og kliner med mannen, det holder for meg.
Ikke nok med at jeg ikke liker å danse; jeg er ikke særlig god heller. Jeg lar meg ikke føre, blir svimmel av snurr-meg-rundt-dans, synes sjelden noe om musikken og i det hele tatt. Skal jeg danse, skal jeg danse alene. 
Så: "problemet". Hva sier man når man blir bedt til dans, men ikke vil?
Man kan selvsagt forsøke med et: "beklager, jeg kan ikke danse" og et vennlig smil. Hva får man så til svar? "Joda, alle kan danse". "Det gjør ikke noe om ikke du kan - jeg kan!", "Det kommer til å gå så fint, jeg er så flink til å føre". 
Sier man bare "nei takk" er man sur, prippen, har en sjalu partner, er PMS eller i verste fall: har mensen.
Hvordan vri seg unna? Hvordan slippe hoppe-rundt-uten-mål-og-mening-dans med noen man ikke har lyst til å danse med?
 |