[M&M]

Jeg har et veldig anstrengt forhold til mamma. Jeg er enebarn, og oppvokst uten far/farsfigur. Hun har alltid vært alene, kun hatt meg, og er fortsatt veldig kontrollerende. Selv etter at jeg er blitt gift og har fått to barn og familie selv, mener hun fortsatt at vi skal tilbringe ferier sammen. Hun "har jo ingen andre." (Vi tilbringer ikke alle ferier sammen da, men ei uke om sommeren, samt påske og et par langhelger. Men hun blir likevel sur/lei seg når vi ikke inviterer henne med oss på f.eks.hytta!)
Også vil hun jo at vi titt og ofte skal komme på besøk eller invitere henne for: "jeg sitter jo her alene jeg".
Hun har heller ingen som kan hjelpe henne med ting, så det er alltid jeg/vi som må stille opp. Kjøpe møbler, hjelpe til med lysene på juletreet og gjerne pynten for "det er jo så kjedelig å pynte helt alene", bære tunge ting, se på det nye hun har kjøpt, for "det er jo ingen andre som bryr seg".
Og til andre vet jeg hun skryter av det flotte venninneforholdet vi har, men jeg tror jeg blir gal snart...
Mannen min er lei hele svigermor, men jeg synes synd på henne jeg da, og har dårlig samvittighet fordi jeg er så mye sint på henne og at jeg ikke har tid/ork til henne.

Slitsom det her, men hva kan jeg gjøre???