[bina]

Det ligger kanskje i min opprørske natur, men jeg greier bare ikke helt å se at kvalitet=mange førskolelærere.

Kvalitet er så mye mer enn det. Det finnes førskolelærere som har så flotte papirer, men som er helt uegnet til å jobbe med barn. Eller det kan finnes førskolelærere som ER flinke med barn, men helt håpløse i dialog med foreldrene. Det finnes pedledere som er kjempedyktige på sitt felt, men som ikke greier å kommunisere med de andre på avdelingen. Det finnes mange ulike menneskesyn og syn på barn.

Om et menneske har tittel førskolelærer eller ikke sier strengt tatt ingenting om kvaliteten i barnehagen.

Jeg har erfart noe av det samme som Observatøren. Det å komme i barnehagen og levere ungen uten å se en eneste voksen. Eller å komme og hente og bli møtt av en vikar som ikke vet hvem barnet ditt er, og peker ut den ene ungen etter den andre og spør: "Er det Sofie? Nei? Henne da?". Eller man kommer for å hente og ungene er ute i -2 grader, og man oppdager at ens eget barn har på seg regntøy og bare inneklær under. Eller at bleia ikke har vært skiftet og stumpen er sår. Og så videre.

Det spiller ingen rolle om de ansatte er førskolelærere hvis dette er kvaliteten som leveres.

Nå sier jeg ikke at barnehagene skal være uten pedagogisk personale, men det er ikke NOK at de er pedagoger. De må ha en personlig egnethet i tillegg! De må bry seg, tenke, planlegge og strukturere. De må gi beskjeder til foreldrene, snakke med ungene og organisere avdelingen. De må sørge for at alle barna BLIR sett og hørt, og at alle på avdelingen får viktige beskjeder som om et barn skal ha medisin. Og stort sett overlates avdelingsleder-ansvaret til pedagogene. De fleste av dem er lite skikket til dette. De har utdannet seg for å jobbe med barn, ikke for å jobbe med besserwisser-kjerringer som påberoper seg 40 års erfaring med unger.

Det er for lite struktur rundt barnehagene. For mye tilfeldigheter. Og det skyldes slett ikke bare mangelen på pedagogisk personale.