[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg kjenner at jeg er skikkelig uenig med deg nå. Selv om man aldri så ærlig og redelig har tjent pengene sine selv, så bør den sosiale samvittigheten slå inn på et tidspunkt. Når man har opp til flere fullt brukbare vesker fra før, så behøver man ikke kjøpe en Prada-veske til 10 000 kroner bare fordi man har råd. Da kan man kanskje heller se litt lenger enn sin egen nesetipp og spørre seg selv hvordan de pengene kunne brukes på en bedre måte. Man kan ikke bruke mer enn ei veske om gangen, ikke mer enn ei klokke heller for den sakens skyld. At man kan kjøpe hva man vil bare fordi pengene er tjent på ærlig vis, synes jeg det bør stilles store spørsmål ved. Når bør moralen slå inn? Når bør det sosiale ansvaret slå inn? Når bør man se lenger enn sin egen nesetipp? Når bør man ta ansvar for noen andre enn seg selv? Når bør man stille seg spørsmålet: Trenger jeg dette produktet eller har jeg faktisk flere andre som fungerer like bra fra før?

Jeg har hørt misunnelsesargumentet så mange ganger før. Vi har god råd, men det betyr ikke at vi handler hemningsløst av den grunn. Det at jeg stiller spørsmål ved andre folks lettere ustyrlige pengesløseri handler ikke om at jeg i all hemmelighet egentlig selv gjerne skulle ha kjøpt disse tingene og ikke har råd til det. Det handler om at jeg synes det er unødvendig og direkte umoralsk å kjøpe enda flere ting man ikke trenger og særlig for 10, 20 eller 100 ganger mer det det egentlig er verdt.

Ikke skyt meg, jeg har veldig god råd men kjøper verken Prada eller Rolex .

Poenget mitt er at man ikke kan måle sosial samvittighet i om noen kjøper Rolex og Prada. For alt det du vet kan de som gjør det gi x antall den summen de bruker på "fjas" til veldedige formål.

Hvor mye skal man gi? Tiende?

Selvfølgelig bør hver og en tenke over forbruket sitt, men derfra til å stemple dem som kjøper luksusvarer som uten sosial samvittighet blir for meg veldig feil.

Min samvittighet er ren som snø. Vi betaler skatt av det vi tjener, sånn sett jobber vi dugnad for as Norge mer enn halve året. Utenom det så gir vi vår sjerv til et dusin veldedige organisasjoner. Om vi ville brukt penger på en dyr veske i tillegg, så ser jeg ikke problemet.

Nå gjør ikke jeg det da, nettopp fordi jeg har problemer med å bruke mye penger på luksus. Det ligger ikke for meg. Men jeg setter meg heller ikke til dommer over dem som gjør det.