[kie]

En av fordelene med å skrive blogg og ha åpent for kommentarer er at man kan lære en del av de tilbakemeldingene man får.

Et eksempel på dette er mitt blogginnlegg om Dissidenten Staff og Elisabeths ære, hvor jeg som mange andre reagerte på Staff sine utsagn i forbindelse med Fritzl-saken i Østerrike slik disse utsagnene ble presentert i media. I kommentarfeltet ble jeg gjort oppmerksom på at intervjuet med Staff og utsagnene han kom med nok skjedde i en litt annen kontekst enn det man umiddelbart fikk inntrykk av.

Staff ble i et intervju spurt hvordan han som forsvarsadvokat ville ha gått frem for å forsvare Josef Fritzl. Og dermed begynte Staffs demonstrasjon av en prosedering på en tenkt klients vegne. Og i den sammenheng kom altså utsagnene som jeg og mange med meg reagerte veldig på.

Dette kom ikke særlig godt frem i Dagbladet og andre nettavisers fremstilling. Man fokuserte heller på at “Staff mener at…” og “Staff sier sånn og slik…”

Jeg sitter igjen med noen spørsmål. Jeg må innrømme det.

Hvordan ville oppslagene og reaksjonene ha vært dersom en psykolog eller rettspsykiater ble stilt spørsmålet: “Hvordan tror du Josef Fritzl rettferdiggjorde sine handlinger for seg selv?”

Ville vi da fått oppslag med krigstyper som skrek “KJENT PSYKIATER SIER AT INCEST ER KJÆRLIGHET!” og lignende? Ville vi ha reagert like sterkt? Ville man ha kommet med trusler, ønsker om smertefull død, påstander om egnethet i yrket og så videre ad nauseum da? Eller er vi litt lettere å lede når det kommer til advokat Staff?

Og hvordan kan vi påstå at vi er på overgrepsutsatte sin side når vi samtidig slenger Staffs egne erfaringer i fleisen på ham slik mange gjør? Diskvalifiserer overgrepserfaringer? Diskvalifiserer de bare dersom man sier noe annet enn det som forventes?

Hva er det som kan være årsaken til at noen glupinger tenker “Jeg vet! Vi spør Staff!”? Hva er det som kan være årsaken til at man utelater spørsmålene som ble stilt når man slår opp uttalelser på den måten pressen gjør med Staff sine utsagn nå? Og hvordan kan det være seg at den utskjeltes “kolleger” benytter anledningen til å selv rase mot påstandene tilsynelatende uten å ville nevne spørsmålene som utløste dem?

Hvorfor påpeker ikke andre forsvarsadvokater eller generalsekretæren i Advokatforeningen spørsmålene Staff svarte på da han kom med sine utsagn? Ville de ha ignorert dette på samme måte dersom det var en annen, og mindre kjent, forsvarsadvokat som svarte på spørsmål om hvordan man ville ha gjort jobben sin? Var det helt tilfeldig at det var Staff man valgte å stille spørsmålene? For deretter å utelate dem når man videreformidler svarene?

Er ikke Staffs ytringer provoserende nok i seg selv, til tider? Eller synes man ikke spørsmålet han svarte på var relevant for leserne når de skulle gjøre seg opp en mening om det Staff har sagt?

Jeg har ikke så mange svar på dette selv. Men jeg har, som man kanskje kan se, en del spørsmål.

For noen ganger erspørsmålene viktige de også.