[Linemix]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg har alltid tenkt på den som en melankolsk, litt vemodig sang, men ikke nødvendigvis en som omhandler kjærelighetssorg. Et søk på Wikipedia kan avsløre følgende:

Vega wrote the song based on a comment by her friend Brian Rose, a photographer, who mentioned that in his work, he sometimes felt as if "he saw his whole life through a pane of glass, and [...] like he was the witness to a lot of things, but was never really involved in them." She attempted to think and write in this fashion (including a male perspective [1]) while sitting at Tom's Restaurant, a diner on the corner of Broadway and 112th Street in New York City, which would later become famous as a location for some exterior scenes in the popular television sitcom Seinfeld.

Aha! Vel, hun har lykkes med teksten, da. Det må jeg si. Et lite kunstverk, kan man kanskje si, hvis kunst er å formidle en ide gjennom et visst medium på en slik måte at andre kan oppfatte ideen/følelsen. Min tolkning har nok å gjøre med at når jeg har følelsene utenpå kroppen (som når jeg er lei meg eller glad), legger jeg ekstra godt merke til omgivelsene, og kanskje også meg selv i omgivelsene, som SV forsøker seg på i denne teksten.