[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Det som imidlertid er flott i denne debatten er at den viser at det ikke lenger er en selvfølge at "alle kvinner skal kutte ut sitt etternavn og ta mannen sitt". Det er heldigvis blitt slik at man selv velger - og siden vi alle har ulike tilknytninger til navnet vårt - er det bra!

Da mamma giftet seg beholdt hun sitt pikenavn som mellomnavn og det var veldig uvanlig - og folk syntes nok det var litt rart.

Det der tror jeg også avhenger mye av hva slags miljø man tilhører. I vennekretsen til mine raddis-svigerforeldre, som giftet seg tidlig på 70-tallet, er det omtrent ingen av kvinnene som har tatt mannens etternavn. Blant tantene og onklene til mannen min er det heller ingen som har byttet. Mannens bestemor har blitt så vant til at dette er normen at hun, etter 10 år, enda ikke har fått med seg at jeg faktisk har samme etternavn som hennes sønnesønn (og henne selv). Hun adresserer konsekvent post til pikenavnet mitt.