[tink]

Jeg har en kollega som jeg innimellom må minne om hvilke problemer som må adresseres hvor. Da er det mer snakk om saker som ikke er mitt bord da, ikke en generell negativ holdning. Jeg har øvet meg på å si, "oi, det høres ikke greit ut, men dette kan ikke jeg gjøre noe med, dette må du gå til nn med." Eller også, "Ja, det er leit at du har mye å stri med på privaten, men akkurat nå må jeg faktisk konsentrere meg om å gjøre jobben min og jeg synes at du skal gjøre jobben din."

Siste mulighet for klagere er jo å vise dem alternativene: sjefen er kjip, jeg liker ikke arbeidsoppgavene mine. Javel, så slutt i jobben da! Mannen gjør ikke husarbeid; neivel, snakk med han eller skill deg. Pek på de endringene og valgene personen selv kan og kanskje bør ta og stå for på egenhånd i tilfellene det er saker som kan ordnes.

Problemet mitt var at jeg tok den andres bekymringer innover meg, noen ganger må jeg minne meg selv på at jeg ikke kan passe på andres sjelsliv og privatliv, men har ansvar for mitt eget. Isbjørn sitt forslag er også godt, i den grad man må forholde seg til slike folk atlså.