[Tallulah]

Ja, jeg skal selvfølgelig lese den. Jeg likte også de første best, men jeg tror ikke det har noe med makaberheten å gjøre. De første, spesielt Marekors, ble jeg oppriktig redd av. Jeg og en venninne satt og leste den parallellt i romjulen, og ringte hverandre livredde. Men vi turte ikke dra til hverandre, fordi to av mordene hadde skjedd like ved der hver av oss bodde!

I Spøkelse ble jeg så opphengt i at så mange av personene hadde virkelige navn, eller var basert på virkelige personer, at jeg brukte mye mer tankekraft på det enn handlingen. Også syns jeg det var så trist at Oleg ble narkis.

I Politi syns jeg ikke flyten var god, og alle musikkreferansene ble nesten for mye.

Denne har fått innmari god kritikk, da. Jeg håper han har funnet tilbake til de virkelig innviklede sakene, ikke bare personlig misere.