Vis enkelt innlegg
Gammel 23-05-11, 15:45   #52
Sinobell
Fullverdig medlem
 
Medlem siden: Jan 2010
Innlegg: 32
Sinobell er den lykkelige mottaker av konstruktiv kritikk
Standard

Sv: Trenger vi et landbruk i Norge?

Jeg er tilhenger av "pøntebønder", og hippiebønder.

De holder vedlike stammer av grønnsaker, og frukttyper, samt dyreraser som har andre verdier enn de mest økonomiske effektive (Foreksempel er belgisk blå, den ekstreme varianten av kjøttrasene. NRF er også en kjøtt/melkerase. som regnes som økonomiske, mens norkse raser som sidet trønder sliter med genpolet selv om de er mye bedret egnet til klimaet). Hippiebønder (hobbybønder), arvet gjerne ikke gården, jobber ved sidenav og lærer seg sakte triksene. Holder kjærlekyr av mindre utbredte raser, driver vekselsbruk, og eksperimenterer med det økologiske. De vedlikeholder gammle teknikker, og eksperimenterer med nye, de vedlikeholder genpolet. Hobbybøndene lager mat ca til seg og noen til.

Så er det pøntebønder:

Vi har helt klart muligheten til å dyrke jorden i norge, men ikke på de samme premissene som danmark. Vi (som i store deler av landet, med unntak av noen flate området til øst og tr.lag) har kupert terreng, kjipt klima, ustabilt vær, og rovdyr, og lange avstander( litt som alpene har det. ). Danmark er paddeflatt, lengre og varmere sommere, mindre rovdyr, og i areal et lite land.

Det betyr at det vi kan produsere må tilpasses det. Tradisjonell norsk mat bærer preg av de premissene vi har. Tradisjonsmat i norge er langtidsholdbar (eple, kål, kjøtt), prossesert (tørket, saltet) og av sorter og dyr som er mer hardføre.
Det betyr at vi ikke kan sende ferske tomater fra alta til halden hver uke. og regionene må sørge mer for sine egene varer, som gir ganske ujevn fordeling av kostnader med produksjonen, og fordeling av hva som kan bli noe av. alta dyrker lite korn, kan stå for mer kjøttproduksjon. Vestlandet er ganske solid på gress, dårligere på raps, Østlandet rekker å modne kornet, men det vil konkurere med gresset.

I strøk hvor det er lengre mellom slakteriene (salten foreksempel) er det mindre kroner ut pr kilo fordi transporten koster. Å ta konsekvensen av det er foreksempel å la slakteriet være på hjul, eller ha mer gårdslakt. Å legge ned fordi det er ueffektivt å kjøre langt er ikke å ta innover seg utfordringene, det er å gi opp.

Det er vanskelig for lokale bønder å skaffe seg avtaler med lokale forettninger, særlig om de driver vekselsbruk. Og det er sprøtt at det må matfestivaler til for at lokale skal få solgt varene sine til regionen sin. Det burde vært en selvfølge.


Sist redigert av Sinobell : 23-05-11 kl 15:58.
Sinobell er ikke aktiv   Svar med sitat