[Charlie]

Har hatt flere ulike raser, men de har nok hatt til felles størrelse, aktivitetsnivå og bruksområde(selskapshund). Har hatt hunder små-middels (rundt 5-6 kg) fordi det har vært viktig at barna kan gå tur uten at hunden tar over, at de ikke har hatt et stort behov for mye aktivitet daglig (typ brukshundsraser som kan gjøre ugagn eller bli hypre om de ikke får brukt seg nok).

Har ikke noe «imot» blandingshunder, uhell kan skje, men bevisst avl på blandinger mener jeg er problematisk.
Fra et kjøpersynspunkt mister man da kontrollerbare opplysninger på stamtavle og helse bakover, og man har heller ingen mulighet til å spå om hvilke egenskaper som kommer fram i en blandingshund. Blander man en som røyter med en som ikke gjør det, er det helt bingo om valpene røyter eller ei. Blander man en selskapshund og en jakthund aner man ikke hva egenskapene til hunden blir, osv. Det verste er jo at de tar like mye OG MER for en blandings som for en hund hvor det er plukket egenskaper og gjort helsetester i generasjoner. Helt rart. Og folk blar opp??

Det at hunden snakker synes jeg mest handler om at man blir kjent. Hunden min kan fortelle meg masse, men det går jo begge veier, ved at jeg forstår det den prøver å si. Jeg vil ut. Vannskåla mi er tom. Jeg er sulten. Skal vi gå ut en tur.