[ingling]

Jeg har hørt Linn Ullman snakke om og lese fra boken i dag, og fikk i grunnen lyst til å lese den en gang til! Jeg likte hvordan hun reflekterte rundt historien og hvorfor hun er opptatt av at dette er en roman, selv om den er biografisk. Jeg opplevde den også mye mer som en roman på tross av at alle karakterene er kjente mennesker, og selv om jeg tenkte på og ble nysgjerrig på forholdet til de voksne, ble jeg også så revet med at jeg ikke tenkte så mye på det som hvis det hadde vært en vanlig biografi. Det var også fint å høre henne snakke om foreldrene, det var mye varme og humor i det hun sa. Jeg ble truffet av det med å "bære faren i vesken" som hun skriver om i boken, at hun ikke klarte å høre på opptakene lenge etter han døde fordi det ble en så sterk påminner om det de ikke fikk snakket om. Det er gjenkjennelig for meg som mistet faren min for halvannet år siden, selv om vårt forhold var helt annerledes enn deres. Klok og fin dame som jeg godt kunne hørt på mye lenger enn tre kvarter!